Rundet av sesongen med folkefest

2-0-scoringen er et faktum etter Vilde Fjelldals løp i bakrom. Foto: Marius Simensen / Bildbyrån.

Røa-publikummet trosset griseværet og skapte en strålende ramme og atmosfære på siste kamp i 2019.

Sist oppdatert: 19. nov 2019 Skrevet av: Erik Olsson

 

Røa-publikummet trosset griseværet og skapte en strålende ramme og atmosfære på siste kamp i 2019.

Værutsiktene var definitivt ikke av de bedre vi har sett her på Røa de siste årene. Å arrangere fotballkamp i november måned i kongeriket Norge forblir en vrien oppgave som krever litt hell og lykke, en god dose innsats fra frivillige, et feststemt publikum og en større ‘happening’ rundt kampen som skal spilles.

Der været var grelt og kampen nærmest ubetydelig rent sportslig sammenlignet med et medaljejagende motstanderlag, stilte Røa-publikummet opp i hopetall i forbindelse med tidenes største førkampsarrangement på Røabanen.

Med Viken Fiber, OBOS, G-Max, Diadora, Møller Bil Oslo Vest, Manpower, RSM, Røakollen, Flinke Hender, Profil Design, Rent A Wreck, Hageland Olsens Enke, Joker Vækerøveien, Huseby Musikkorps, Wireless Communication, Eie Eiendomsmegling, Røa Vel, Arctic Superhealth og vårt eminente frivilligkorps satte vi et fantastisk punktum på 2019-sesongen.

Og vi er evig takknemlig for utfallet!

530 tapre sjeler med et bankende Røa-hjerte stilte opp, heiet, klappet, prøvde seg på Viken Fibers fotballdart, tok tre runder i hoppeslottet og fininnstilte skuddfoten hos OBOS, og handlet Røa-skjerf i Møller Bil Oslo Vest-teltet.

Rammen på kampen kunne ikke vært bedre. Og det hele ble sendt direkte på NRK1 i beste sendetid lørdag ettermiddag.

En stor takk til lørdagens kampsponsorer som bidro med valgfritt beløp per tilskuer:

Alltid målrikt når Røa er på tv

Røa har blitt kjent for mye opp igjennom årene. Men at de leverer målrike kamper er udiskutabelt. Vi kan nevne 2-2 mot Avaldsnes i år. Og samtidig kan vi trekke frem den episke, men også litt frusterende 4-3-seieren mot Lyn i fjor. LSK-kampen som rundet av 2018-sesongen gikk ikke vår vei, men vi bød på oss selv til tross for 6-2 i sekken.

Sandviken-kampen på denne sure novemberdagen var intet unntak fra regelen. Laget som Geir Nordby aldri har tapt mot(!) måtte plukke to baller ut av nettet før ikke stort mer enn fem minutter inn i andre omgang. Det til tross for en viss dominanse i banespillet og sjansestatistikken i favør bergenserne.

Men så er det nå enda sånn at fotball handler om mål og tilstedeværelse foran eget og motstanderens mål. For der var Røa solide og heldige i den første delen av kampen.

En frisk og pigg Vilde Fjelldal på topp for Røa, med en alltid så løpesugen Rebecka Holum på høyreflanken, løp flettene av Sandvikens bakre rekker på det som var av overgangsmuligheter. Der begge lag sto høyt med samtlige lagdeler bød man opp til en virkelig fartsfylt kamp. NRKs eksperter spådde på forhånd en åpen og sjanserik kamp, der begge lag ville få store muligheter allerede før pause.

Kampen tok aldri helt av den første halvtimen, men det manglet ikke på dramatikk, gode sjanser og flotte detaljer. Kamilla Aabel fikk se det gule kortet før kampuret viste 20 sekunder. Sandviken hadde hatt to fine sjanser før fem minutter var forbi, og Røa hadde vist frem overgangsarsenalet et par-tre ganger innen Geir Nordbys andre kaffekopp var vannet ut med alt regnvannet som falt fra oven.

For det må nevnes i enhver kamprapport om oppgjøret mellom Røa og Sandviken lørdag 16. november 2019. Det regnet, det regnet, og det regnet. De eneste minuttene det ikke regnet var da det snødde, sludde eller snødde og sludde samtidig. Det var vått, surt, kaldt og akkurat så trasig som en skikkelig kjip novemberdag kan være.

November rain

Dette hadde altså totalt 530 mennesker trosset. De kledde på seg, klappet i takt med Huseby Musikkorps trommer og heiet frem Fjelldal, Holum & Co. på deres overgangstokter mot Sandviken-målet.

Og med fire små minutter før pause løftet taket på tribunen seg noen ørsmå centimeter. 1-0-målet var nemlig den vitaminboosten og varmen publikummet trengte for å holde seg gjennom femten spillefri minutter.

Røas ledelsesmål kom i en periode der Sandviken på flere måter hadde bitt seg fast inne på Røas banehalvdel, men helt uten å finne ut av hvordan Katrine Winnem Jørgensen og røkla der bak skulle spilles ut. En vel unødvendig takling på høyreback Frida Lyshoel, som ble behørig markert av en som alltid engasjert herremann på sidelinjen, resulterte i et Røa-frispark i dypet. Kaptein Jørgensen ventet sendte sine disipler i strategiske posisjoner og løftet inn en høy og fin kule med destinasjon luftskytset til hjemmelaget. En Røa-spiller fant aldri frem til ballen, men når en motstander gjør jobben for oss så tar vi imot, jubler og gjør oss klar for nytt avspark.

Om det ikke var liv på Røabanen fra før, så var det definitivt det kl. 13:46 lørdag. Da gikk lagene til pause på 1-0, og Røa-publikummet luktet på en ny seier mot et godt medaljejagende bortelag.

I pausen fikk publikum nye muligheter til å løpe fra seg i vår fanzone, og tillegg smake sushi fra Lerøy, Røa-vafler og andre stedstypiske kioskprodukter. Og i mellomtiden kunne Norges befolkning høre at kaptein Jørgensen mente Røa kunne og burde bli bedre offensivt.

Som sagt, så gjort. For seks minutter inn i andre omgang sto det 2-0 etter en hurtig gjenvinning og en strøken bakromspasning signert Marita Holmen Iversens kloke fotballhode og kjappe trommestikker av noen ben. I den andre enden av denne herligheten var en Vilde Fjelldal i et voldsomt tempo som rakk frem til ballen rett foran føttene på motstanderens keeper som endte opp med å sparke ut i tomme luften, for ballen den hadde forsvunnet mellom hennes fotballstøvler og trillet inn i et åpent mål. 2-0. Enda litt mer kok på tribunen.

Vendepunktet på 2-1

Men så begynte ting å snu. Sandviken hadde hatt gode muligheter hele kampen igjennom, og den nøytrale tilskuer ville nok bemerket at bergenserne hadde både hatt utur og lite dyktighet i begge ender av banen så langt med tanke på deres ballinnehav og sjanser.

Og kun fem minutter etter Fjelldals 2-0-scoring satt den plutselig for Sandvikens toppscorer Kennya Cordner. Og scoringen sendte et lite sus igjennom Røa-laget og publikum. For reduseringen var ikke bare en enkel redusering. Den var samtidig Cordners 17. scoring for sesongen, og hun rykket dermed forbi vår egen Synne Kinden Jensen som luktet på toppscorertittelen.

Gjestene fikk blod på tann, og trøkket på for en utligning med det samme. Og den kom vel brått på. Noen uhyre små minutter senere sto det plutselig 2-2, og et litt samstemt og lamslått publikum begynte plutselig å bite på vottene sine.

Straffedramatikk

Før kamp snakket Ole Bjørn Edner om at straffemerkene var sjekket, ‘klare’ for kamp og at han gjerne skulle sett et slikt et i kampen. At han skulle få rett er én ting, men utfallet var nok allikevel ikke slik han hadde tenkt da et straffespark ble tildelt gjestene mot slutten av kampen på stillingen 2-2. Visekaptein Kirvil Odden Sundsfjord rykket ut mot et Kennya Cordner på vei på tvers i straffefeltet, men var for sent ute til å ta ball. At hun selv står frem og redder det påfølgende straffesparket, og med det sikrer ett poeng, fremprovoserte like store jubelscener som på både 1-0- og 2-0-scoringene.

Flere scoringer ble det ikke. Men publikummet gikk tilsynelatende til sitt og sine med et bredt smil om munnen, og med gjennomvått tøy vel og merke, til tross for at de siste to poengene forsvant den siste halvtimen. Vi hyller dere. Alle og enhver.

I en kamp der Røa sto godt og skapte nok til å ta ledelsen tidligere enn de faktisk gjorde, ga man altså bort, litt enkelt vil nok mange påstå, en tomålsledelse. Det har hendt tidligere denne sesongen, og kan på flere måter sies å være et bilde på fotballåret sett under ett – eksemplarisk på sitt beste, ukonsentrerte og uskikkelige på sitt svakeste.

Allikevel tok vi på ny poeng mot en god medaljekandidat. Sandviken måtte til slutt ta til takke med nok en fjerdeplass, men det er ikke til å legge skjul på at fire poeng mot bergenserne er en god beholdning når alt telles opp.

Så handler det nå om å finne roen, trene godt, oppsummere skikkelig, samle gruppa og trene mye før nye oppgaver, kamper og poeng venter etter jul.

På vegne av alle og enhver i Røa Dynamite Girls – tusen takk for stort oppmøte på lørdag og gjennom 2019-sesongen. Vi ses i 2020! 

Et knippe øyeblikk fanget på film fra lørdagen: (Foto: Marius Simensen, Bildbyrån)