– MINI, SELVFØLGELIG SKAL DET VÆRE LIKELØNN!

Kronikken er publisert på vg.no og aftenposten.no (06.06) og er på trykk i VG og Aftenposten (07.06)

Jahn Ivar “Mini” Jacobsen har satt fyr på kommentarfeltene og Twitter-feeden med sin kommentar hvor han stiller seg undrende til at grunnlønnen for herre- og kvinnefotballspillere er lik på landslagssamling:

“Hvorfor skal det være likelønn? Er jo et hav av forskjell på hvem som bringer inn pengene?”

Til VG fulgte han så opp med: “Det er ingenting som tilsier at kvinnene skal ha like mye som herrene, og det handler ikke om kjønn i det hele tatt, det handler om markedet”. 

Som tidligere spiller, og nå styremedlem, i Røa Fotball Elite, mener jeg Mini Jacobsen bommer grovt. For dette handler så absolutt om kjønn. 

Forskjellene på herre- og kvinnefotball kunne ikke vært stort større enn de er.

Ja, markedsverdien til herrefotballen er større enn kvinnefotballen.

Ja, de beste kvinnelige fotballspillerne på topplagene i Europa tjener det samme i løpet av ett år som mang en Premier League-spiller gjør i uken. 

Ja, årsbudsjettene til Toppserie-klubbene tilsvarer en årslønn for flere Eliteserie-profiler.

Ja, det er flere å se på tribunene under en Eliteseriekamp enn en Toppseriekamp.

Ja, man mottar større pengesummer for å rykke ned fra Eliteserien enn for å vinne Toppserien. 

Ja, en kvinnelig fotballspiller må sjonglere studier og deltids- eller heltidsjobb med toppidrettssatsning, der herrene har så de klarer seg uten de to førstnevnte. 

Ja, fotballen gir svært sjeldent levedyktige vilkår for kvinner.

La meg minne om at selv ikke når det gjelder kvalifisering til, eller medaljefangst i, mesterskap er det likt. 

Det er ikke i nærheten av å være jevnt en gang. 

22 medaljer mot tre. I favør våre fotballkvinner. 

Og denne sommeren spiller vårt J19-landslag EM i Skottland, mens A-landslaget som kjent har kvalifisert seg for gruppespillet i VM. Det til tross for at svært få av utøverne har mulighet til å være fotballspillere på heltid. 

At da Mini Jacobsen bruser med fjærene og surmuler over 600 000,-, midler som bidrar til likeverd og likestilling i en tydelig skjevfordelt fotball, og som sender et tydelig signal fra Norges Fotballforbund om at Kvinnelandslaget er ett av to likestilte flaggskip, sier sitt. 

Mener Mini at kvinnelandslaget ikke fortjener samme grunnlønn som herrene får for å gjøre akkurat den samme jobben – å representere Norge?

Innser Mini hva slags signal det hadde sendt til unge, fremadstormende kvinner i Norges største kvinnedrett med 115 000 aktive? Uansett om du trener hardt nok og kanskje også blir god nok for landslaget så vil ikke din innsats belønnes på lik linje med nabogutten som gjør akkurat det samme?

En landslagsspiller er en landslagsspiller, tross alt. Uansett om det er en gutt eller en jente, mann eller kvinne. Det skal vi ikke glemme.

Da mener jeg det er på sin plass at vi begynner med lik grunnlønn på våre landslag.

Slike utsagn er bakstreverske, provoserende og smålige. Og en slik tankegang, som er kamuflert i en debatt om markedsverdi, men som i bunn og grunn handler om kjønn og likestilling, hindrer utvikling og forbedring av kvinnefotballen.

Det er nettopp slike holdninger vi vil til livs for å sikre utviklingen i kvinnefotballen, som i så mange år har lidd under mangelen på nettopp det Mini kritiserer. 

Nå begynner kvinnefotballen å få vind i seilene, med økt omdømme, større interesse og oppslutning, og med samarbeidspartnere som OBOS, Norsk Tipping, Synsam, Coop, RSM og mange andre som tar et tydelig standpunkt og som forstår betydningen av å støtte norsk kvinnefotball. 

Ja, vi har fortsatt en lang vei å gå for å sørge for at kvinnelige fotballspillere får de forutsetningene og betingelsene som kreves for å løfte klubb- og landslagsfotballen på kvinnesiden ytterligere. Men i Røa, i Toppserien og på landslaget finner vi sterke jenter som både satser og leverer på fotballbanen, på skolen og i arbeidslivet. 

Og vi har nå støttespillere i ryggen som er villige til å stå med oss på vår reise. 

Men vi trenger flere av de positive støttespillerne, og færre av disse negative ytringene fra de som ikke greier å se det store bildet og se verdien av å prøve og skape endringer i samfunnet som er større enn bare én enkelt kamp.

Derfor heier vi i Røa på Josimar og Morgenbladet som løfter kvinnefotballens kamp på agendaen. 

Vi heier på Fotballandslaget mot Romania og på Fotballandslaget under VM i Frankrike. 

Vi heier på OBOS og kvinnefotballens støttespillere. 

På Røa heier vi på kvinner som står på og ønsker å bli best mulig i fotball. For dem av er det faktisk flere av hos oss enn gutter. 

Og, ikke minst, vi heier på likestillingen!