HJEMMETAP I VIKTIG BYDERBY

Det ble en blytung lørdag på Røabanen for Dynamite Girls da tre livsviktige poeng ble med Lyn hjem til Kringsjå.

I den meget viktige bunnkampen mot byrivalen var det lite som stemte bortsett fra fullsatt tribune og en strålende 1-0-scoring etter 11 minutter. For derfra og ut var det gjestene som fikk lov til å gjøre stort sett som de ville, og som kom raskt tilbake etter å ha ligget under. To raske mål før 20 minutter var spilt snudde kampbildet fullstendig, og da det rødkledde vertskapet ikke var venn med ball fremover i banen ble det akkurat like tungt som været var grått.

Røa har i år hatt til vane å starte med full trøkk på alle sylindere. Laget har stått høyt, gjenvunnet ballen i gunstige situasjoner og skapt trøbbel for bortimot samtlige motstandere på Røabanen. Denne lørdagen var det derimot en lavere og mer kompakt utgave vi fikk se i åpningen på den første av tre cupfinaler for Røas del ut denne sesongen.

Det var allikevel Røa som fikk en pangstart på oppgjøret. Som så ofte i år var det en dødball fra høyre som gjorde susen. Frem steg kaptein Katrine Winnem Jørgensen, som i en tett duell, header inn 1-0 på flott vis. Stor jubel, antydninger til at meteren på tribunen ble noe mindre i jubelrusen, og et selvtillitsløft for hele bydelen på et blunk.

Jubelen dempet seg raskt da det ble klart at Vilde Fjelldal, som ble maltraktert i forkant av dødballscoringen, måtte ut med en smell i ankelen. Tidlig bytte for Geir Nordby & Co., men Røa var i føringen. Livsviktig.

Knappe fem minutter senere var det dog jubel i motsatt leir. Målscorer er det knapt noen som vet, selv snart et døgn etter kampslutt. Noen hevder det var Iselin Sandnes Olsen, de fleste peker på Emilie Raaaum Closs, mens noen hevder det muligens var et selvmål av bursdagsbarnet Oline Brekke Fuglem. Såpass kaotisk og billig var baklengsmålet etter et hjørnespark selv den mest ihuga Bastionen-mann eller -kvinne ville innrømmet var ytterst feilaktig idømt. Uansett hvem, hva og hvordan; Lyn hadde utlignet og kampen var på ny vidåpen.

Skulle Røa bedre sine sjanser i møtet med nedrykksspøkelset var det kun tre poeng som var godt nok. Vondt ble derfor til verre da Lyn kom på ny visitt noen små minutter senere, og Sofie Tunes sendte Lyn i ledelsen.

Utover omgangen utviklet kampen seg til å bli akkurat som man hadde forventet; tett og duellpreget. For noen flott fotballkamp kan man definitivt ikke si at det var. Temperaturen og aggressiviteten vokste med klokken, og finspillet kom bare på visitt innimellom, og særlig etter hvilen.

Pausepraten var gjennomført, pølser og vafler inntatt på sidelinjen, og Røa hadde lagt om til en mer offensiv spillestil hvor først og fremst Ragne Hagen Svastuen (dyptliggende midtbane) og Lois Roche (midtspiss) byttet plass.

Men klokken den gikk, og det hjalp ikke nevneverdig. Gjestene de drøyde tiden så langt det lot seg gjøre, og Røa manglet det siste giret og det lille magiske for å snu kampen på ny. På et tidspunkt skulle muligens Lyn også hadde en straffe.

Mer skriking og roping fra begge lag fulgte, og overtiden kom og den gikk, men uten noen ny Røa-scoring. Scoring ble det dessverre i motsatt ende ved Trine Skjelstad Jensen. Lyn hadde dermed unngått direkte nedrykk i 2020, mens det for Røas del plutselig ser enda mørkere ut?

Hva nå, er det nok mange som spør. Ettersom Kolbotn tapte i Bergen er det fortsatt mulig å spille Toppserie-fotball neste år. Da må Arna-Bjørnar og Kolbotn slås de neste to ukene. Vi bretter opp ermene, slikker sårene og går all-in de neste ukene. Dette skal vi snu!