ÅRSBESTE HOLDT IKKE MOT VÅLERENGA

Årsbeste før pause var akkurat ikke nok mot gulljagende bynaboer. 

Anført av en Vilde Gullhaug Birkeli i kalasform kjeppjaget et heltent Røa-lag byrivalen over hele banen og i alle dueller de første 45 minuttene. Det er lenge siden et Røa-publikum, smekkfullt og 200 personer for anledning, har sett et mer direkte, høyintensivt og fysisk Røa-spill som i den første omgangen mot Vålerenga. I perioder høyt og bredt i banen, i andre perioder lavt og kompakt. Men alltid ultradirekte, påskrudde og fysisk. Og det var midtbaneterrieren med nummer 20 på ryggen som sto bak det meste Røa foretok seg før pause.

Såpass god og delaktig var Birkeli at Amedias kommentator, i forbindelse med straffesituasjonen, som Birkeli selv initierte og spilte frem, uttrykte at Røas nummer 20 burde få lov til å ta straffesparket. Delvis på spøk, men også et fullkomment kompliment til den unge og lovende midtbanemotoren som løp og taklet flettene av motstanderens betraktelig mer rutinerte og meritterte midtbaneduo.

Kampplanen som var satt før avspark ble fullt til punkt og prikke, og Vålerenga slet såpass med Røas dynamiske presspill og fysiske spillestil, at Røa fikk flere gode overganger og dødballer i sitt favør. For det var nok en gang dødballene, og i all hovedsak et straffespark, som ga Røa utdeling på sjansestatistikken og i målprotokollen.

Noen stor sjansebonanza var ikke den første omgangen, men den var underholdende, positiv og innholdsrik for Røa-publikummet. 21 minutter inn i oppgjøret var nevnte Birkeli sterkt involvert og delaktig i angrepet som resulterte med straffespark og gult kort til motstanderens keeper etter å ha taklet Hanna Terry vel tøft i egen boks. Linn Huseby, som mot Sandviken, ekspederte ballen sikkert i mål til stor jubel og eufori på tribune og Røa-benken.

Og oppturen fortsatt med en ny, god Røa-periode, selv om en trygg 2-0-ledelse inn til pause uteble.

Etter hvilen måtte kaptein Katrine Winnem Jørgensen tre av samtidig som gjestene gjorde endringer og justeringer fra benken og på banen. Kombinasjonen av stadig trøttere Røa-ben, og et tålmodig Vålerenga-mannskap endret kampbildet seg sakte, men sikkert.

Utligningen kom vel tidlig sett med Røa-øyne, da Ajara Njoya, Sherida Spitse og Rikke Madsen kombinerte flott til 1-1 etter 51 minutter.

Dernest fulgte en periode med det den halvobservante tilskuer ville kalt ‘hawaiifotball’. Frispark på frispark, og dueller ‘én masse’ fulgt over hele banen den neste halvtimen, der begge lag hadde flere brukbare muligheter. Dog må man erkjenne at Vålerenga var stadig nærmere 1-2 enn det Røa kom 2-1. Et stolpetreff og en god Linn-Mari Nilsen hindret 1-2 på et tidligere tidspunkt.

I det kampen var i ferd med å ebbe ut på en solfylt og kokende varm kveld på Røa, dukket gjestenes islandske midtstopper opp på bakerste stolpe i etterkant av en dødball. Ballen ble banket i nettmaskene og jubel/fortvilelse inntraff i hver sin leir.

1-2. Full tid.

Nok et tap. Nok et knepent tap. Så nærme. Igjen.

De første 45 minuttene viste hva som bor i dette Røa-laget, og vi kjemper på videre. Og allerede lørdag venter ny kamp mot Klepp på Vestlandet!