#theaclclub, mental styrke og comebackdrømmen

#8 Ingrid Kvernvolden

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån

Sist oppdatert: 19. jun 2020 Skrevet av: Erik Olsson

 

Skader og atter skader. Røa-karrieren har så langt vært et eneste langt skademareritt for Ingrid Kvernvolden, som januar 2019 signerte for Dynamite Girls. Siden har det blitt fire operasjoner for å komme tilbake fra to omfattende korsbåndskader.

Det var utrolig kjedelig å bli skadet, men jeg er supermotivert for å komme sterkere tilbake enda bedre enn jeg var, stråler angrepsspilleren, uttalte Røas nummer 8 da klubben annonserte signeringen av angrepsspilleren vinteren 2019.

Den gang understreket hun at hun skulle skynde seg langsomt tilbake i storform, formen som har bidratt til at to seriegull og ett cupgull fant veien til Romerike i løpet av hennes tid i gult og svart.

Ni måneder etter kneskaden, som typisk nok skjedde under kampen mellom hennes daværende arbeidsgiver og hennes nåværende klubb, var Kvernvolden altså endelig klar til å ta seg tilbake på fotballbanen i august 2019.

Fem kamper senere skjedde det som ikke skulle skje. Kvernvolden rakk å gjøre comeback, og spilte mot tidligere lagvenninner i Fart og LSK Kvinner. Under oppvarming før oppgjøret mot Vålerenga på Intility Arena var uhellet ute igjen. Korsbåndet i det andre kneet hadde røket, og det var pang på med ny operasjon og opptrening.

Emnetaggen #theaclclub på bildedelingsappen Instagram har blitt brukt én gang for mye i alle fall innrømmer hun.

– Det er klart at det er utrolig kjedelig at det har blitt sånn som dette. Det eneste jeg vil er å spille fotball med jentene på Røa, forteller ulykkesfuglen, som understreker at hun jobber steinhardt hver eneste dag for å komme best mulig tilbake.

Ser det positive i det

To korsbåndskader på like mange år. Mange hadde tatt skoene sine og gått. Kvernvolden, derimot, har gravd dypt og funnet frem en motivasjon hun aldri har kjent på tidligere for å komme tilbake og levere som aldri før.

– Jeg tror skadeperioden har gitt meg en rå mentalitet, og jeg har lært meg selv å kjenne på et annet nivå, noe som vil gjøre meg til en enda råere spiller, utdyper hun, før hun legger til:

– Motivasjonen er å kunne bevise alle at skadeperioden mine har gjort meg til en enda bedre spiller. I tillegg er jo så klart motivasjonen å få spille med tidenes gjeng på Røa.

På spørsmål om ambisjonene har blitt annerledes etter to omfattende perioder med opptrening som hadde tatt livet av de fleste andre, er det liten, om ingen, tvil om at pågangsmotet og iveren etter å bli bedre lever i beste velgående.

– Nei, absolutt ikke. Jeg skal fotball bli så god som mulig, og jeg skal utvikle meg hver dag. Jeg skal kjempe helt i toppen. Jeg har masse uoppgjort på fotballbanen. Vent å se, det kommer til å bli et fyrverkeri når jeg kommer tilbake denne gangen, sier angrepsspilleren med et glimt i øyet.

– Man må gjøre det beste ut av situasjonen

Samtidig er Kvernvolden tydelig på at to tøffe skadeperiode har gitt henne mulighet til å konsentrere seg om andre ting og utvikle andre deler av henne som idrettsutøver og person.

– Det er klart at det har vært veldig tungt, men jeg har heldigvis et godt støtteapparat rundt meg, og jeg får mye støtte gjennom laget, venner og familie.

– Man får jo konsentrert seg om andre ting også. Man får vært med på litt flere sosiale sammenkomster enn vanlig, i tillegg så fikk jeg tatt noen flere fag på skolen. Man kan også bli sterkere på andre områder, både mentalt og kroppslig! Blant annet har jeg kunne konsentrert meg om ryggen min, og få styrket den fullt og helt igjen. Man må gjøre det beste ut av situasjonen.

Ingrid Kvernvolden under trening for Røa sommeren 2019. Foto: William Myhre.

«Noen raske»

Røas nummer 8: Ingrid Kvernvolden. Foto: Mathias Bergeld, Bildbyrån

Tidligere klubber? 
– Brumunddal, Fart, LSK Kvinner

Posisjon på banen?
– Kant, angrepsspiller

Hvordan vil du beskrive deg selv?
– Livat, omtenksom, 50% morsom, målrettet og utadvendt.

Beste fotballminne?
– Det er mange av disse, så vanskelig å velge. Seriemesterskap og cupgull med LSK står høyt. Det samme gjør å ha spilt Champions League. I tillegg er et av favorittminnene mine når vi som landslag på J17 vant over Sverige og kom til EM-sluttspill.

Mål for 2020?
– Spille kamper igjen, og komme helt skadefri tilbake

Største kvinnelige forbilde? 
– Ellen White på England

Kvinnelig favorittfotballspiller? 
– Ingrid Syrstad Engen