COMEBACK FOR MARIA HIIM

 

Da Stabæk ble slått 0-2 på eget gress gjorde Røas nummer 7 comeback.

Et langt skadeavbrekk nærmer seg slutten for Maria Hiim. For da høyrebacken kom innpå og fikk noen minutter i lørdagens treningskamp mot Stabæk hadde det gått nesten ett år siden sist vi så henne i Røa-drakt. Det ble behørig markert fra benken.

– Å endelig kunne ta på drakta igjen og spille mine første minutter siden i april i fjor var stort. Dette øyeblikket har jeg ventet utrolig lenge på og det føltes helt fantastisk. Jubelen fra benken, medspillere på banen og publikum toppa alt må jeg si, for en gjeng, forteller Maria.

Om innhoppet gir hun seg selv godkjent, tross en salig blanding av innbytterpuls, nervøsitet og glede. Selv mener Maria at seier og lagmoral var det viktigste å ta med seg fra lørdagens kamp.

Lang, seig opptrening
Å kjenne på godfølelsen i forkant av sesongstart betyr mye for enhver fotballspiller. For Marias del handler det om å legge en tøff opptreningsperiode bak seg. Hun innrømmer at det har tatt på, mentalt så vel som fysisk.

Opptreningen etter denne skaden må jeg ærlig innrømme har vært noe av det tøffeste jeg har vært gjennom. Har på en måte vært en ny opptrening hver gang jeg har fått svar på MR-bilder og til slutt måtte operere i september. Mange timer alene med styrke, sykkel, ellipsemaskin og basseng har tatt på psykisk og virkelig testet mentaliteten.

Allikevel erkjenner Stavanger-jenta at det samtidig har vært lærerikt på flere måter, og at hun har vokst på oppgaven.

Det positive med langtidsskader er man får kjenne på savnet til fotballen og hvor mye den betyr. Man blir samtidig utrolig takknemlig for små ting og setter mer pris på det rundt. Høydepunktene med rehabiliteringen tror jeg må være når jeg i juleferien fikk drive med litt teknikk med far i hallen hjemme, og når jeg fikk tatt på fotballskoene for første gang og bli med på pasningsøvelse med laget. Det var første gang på lenge at jeg virkelig følte meg som endel av gjengen igjen, det var en sykt god opplevelse, forteller Maria, før hun legger til at tålmodighet er nøkkelen fremover.

– Siden januar har det stort sett bare gått oppover med litt justeringer opp og ned ut i fra smerteopplevelse. Nå jobber jeg gradvis mot å tåle 90-minutters fotballøkter og så øke i antall deretter. Så må jeg bare være smart og kjenne litt etter slik at jeg unngår belastningsskader på grunn av for rask retur tilbake i trening. Nå ser jeg frem til sesongstart og gleder meg til å kunne bidra på banen for at vi når målsetningene våre.